KJETIL RENOLEN JACOBSEN  
Kjerstin Barkved
 

- 25 års erfaring med KAM - komplementær og alternativ medisin

 

Homeopati

Homeopati er en naturmedisinsk behandlingsform og har som mål å styrke pasientens egen evne til helse.

Undersøkelser viser at 70-80% av pasientene opplever å få god hjelp av behandlingen.

bilde

Individuell behandlng

Homeopati er en individuell behandlingsform. Dette kan innebære at 10 pasienter med hodepine kan behøve 10 forskjellige homeopatiske midler. Den homeopatiske medisinen skal passe til pasienten som nøkkelen i en lås.

Målet med behandlingen er alltid å styrke pasientens immunsystem på en skånsom og varig måte.

Det homeopatiske middelet velges ut fra et holistisk perpektiv- dvs med hensyn på hele mennesket - både det mentale, sjelelige og kroppslige.

Generellt

  • Homeopati er det nest største medisinske systemet i verden - etter skolemedisin
  • Homeopati er en veldokumentert KAM - komplementær og alternativ medisinsk behandlingsform
  • Homeopati praktiseres idag over hele verden og har vært i utvikling i over 200 år
  • Daglig foretas flere millioner homeopatiske konsultasjoner og behandlinger verden rundt, her er noen eksempler:

    - England : homeopati  er en del av det offentlige helsevesenet med fem homeopatiske sykehus,

    en rekke klinikker og allmennleger som ofte henviser pasientene til homeopati

    - Frankrike : homeopati er velkjent og utbredt og brukes blant annet av mange tannleger og rundt 1/3 del

    av legene

    - Tyskland : homeopater er offentlig godkjennt helsepersonell, 20% av legene har

    tilleggsutdanning i homeopati og en rekke sykehus benytter homeopatiske medisiner

    - Skottland : ca 60% av legene foreskriver homeopatiske medisiner

    - India : har over 200.000 praktiserende homeopat leger og rundt 180 homeopatiske sykehus

    - Brazil, Chile, Mexico, Pakistan, Bangladesh og Cuba: Her er homeopatien en integrert del av det offentlige helsevesenet.

     

     

Hvem behandles

Homeopater behandler barn og voksne i alle aldre, og noen hus- og kjæledyr.

Undersøkelser sier at rundt 85% av pasientene har vært hos legen med plagen først. De søker seg til homeopat da de ikke er fornøyde med behandlingen de fikk og de har ofte fått anbefalt homeopati av venner og familie.

Homeopatisk medisin

  Homeopatisk medisin fremstilles av en lang rekke stoffer fra naturen, som for eksempel:

ekstrakter av legeurter, mineraler og grunnstoffer og noen mer eksotiske stoffer som for eksempel slange og maurgift og delfinmelk.

Felles for alle utgangs stoffene er at de under fremstilling til homeopatiske medisiner gjennomgår en såkalt homeopatisk potensering. Gjennom denne prosessen blir selv stoffer som er giftige i naturen til medisiner uten bivirkninger.

Fremstillingen av homeopatisk medisin blir i dag kontrollert etter samme strenge krav og retningslinjer som skole-medisinen (GMP - general medicin practice).

Homeopatiske medisiner er registrerte legemidler og selges derfor kun på apotek.

Homeopatisk medisin er uten bivirkninger ved riktig bruk.

Målet med behandlingen

 Ved de fleste kroniske og tilbakevendende helseplager kan vi regne med at immunforsvaret vårt, av en eller annen grunn ikke får gjort den jobben det ønsker. Årsakene til dette kan være mange. En teori i homeopatien er at årsaken skydes blokkert livsenergi.

Når blokkeringene heves, kan immunforsvaret igjen få arbeide med det det kan best - nemmelig å gjennopprette helse.

Dette prinsipp kalles i medisinen for kroppens evne til homeostase.

Første gang hos homeopat

  Førstegangs konsultasjonen foregår i form av et dybde intervju som tar to timer for voksne, og en time for barn opp til 16 år.

Tiden nyttes til å nedtegne et detaljert bilde av pasientens symptomer, tegn og helsehistorie.

Jo mer detaljert bilde homeopaten får av pasienten - jo bedre er han i stand til å finne pasientes simillimum - den homeopatiske medisinen som har best virkning.

Jo bedre homeopaten forstår pasienten - forstår hva som ligger bakom plagene - jo bedre er han/hun i stand til å finne et dypt virkende homeopatisk middel.

Oppfølgende behandling

  Til oppfølgende behandling beregnes mest vanlig en time til voksne og 30 min til barn.

Hvor ofte og hvor lenge pasienten behøver å gå i behandling er avhengig av flere faktorer, men en tommelregel sier at jo lengre man har hatt helseplagen jo lengre kan det bli nødvendig å følge opp behandlingen.

Mest vanlig kommer pasienten  inn til oppfølging hver 2.- 4. uke, men alltid etter behov.

Forskning

  Det finnes i dag en god del forskning på homeopati og stadig mere kommer, men fortsatt mangler det midler til å gjennomføre de store nødvendige undersøkelsene.

Så langt kan ikke forskningen entydig forklare hvorvidt homeopatisk behandling har en medisinsk effekt, men NAFKAM -

Nasjonalt forskingssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø fastslår at

70-80% av de som bruker homeopati opplever å bli hjulpet.

Les om mere forskningen på:

- Forskningsdatabase på homeopatisk medisin

- Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø (NAFKAM).

Et eksempel på nyere forskning er en større undersøkelse fra Bristol i England, hvor de fra 1997 til 2003 fulgte opp 6500 pasienter hos homeopater. Den konkluderer med at

over 70% av pasientene mener at de følte seg bedre, eller mye bedre i forhold til de helse plagene de søkte hjelp for.

Les mer om forskning

Les mer om homeopati

Homøopati i leksikon

 

DEN ANTROPOSOFISKE MEDISINEN

 Den Antroposofiske medisinen er en noe yngre tradisjon enn homeopatien, fra begynnelsen av 1900 tallet.

Antroposofisk medisin har noen sammenfallende trekk med homeopatien, men også prinsipper, medisiner og behandlings tilltak som utvider og kompletterer den. Steinerskolen og Det biodynamiske jordbruket er andre grener på det Antroposofiske kultur treet.

Les mer om Antroposofisk medisin:

Vidarkliniken - Et antroposofisk sykehus i Sverige

Antroposofisk_medisin

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

HOMEOPATIENS HISTORIE

 Homeopatiens historie startet for rundt 200 år siden da den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755-1843) begynte å stille spørsmål ved samtidens medisinske praksis. Dr. Hahnemann var en begavet og kunnskapsrik ung mann, endog genierklært av visse.

Han nøt stor anerkjennelse fra sin samtid helt frem til han åpent begynte å uttrykke bekymring for de sterke bivirkningene pasientene utviklet fra behandlingene legene gav dem. Giftige stoffer som kvikksølv og arsenik og dramatiske inngrep, som for eksempel årelating er behandlinger Hahnemann ikke lenger kan utsette pasientene sine for. Han mener at pasientene dør av behandlingen.

File:Beydeman Gomeopatiya vzir.jpg

Etter en tid kan han for sin samvittighet skyld ikke fortsette legegjerningen og stenger sin praksis. Da blir han frosset helt ut av det gode selskap, laugene noe som på denne tiden var forødende for Hanhnemann og han store familie. Men heller fattigdom og sannhet enn rikdom, ære og løgn.

Særlig er det medisinprodusentene som vil han til livs.

Maleri av Alexander Beydeman (1826—1869) viser hvordan man tenkte seg at Samuel Hahneman og

hans støttespillere ser med forferdelse på datidens leger i praksis.

Under vanskelige forhold, sammen med en gruppe studenter og tilhengere forsker han videre etter en bedre medisin. De prøver ut en rekke nye og gamle medisinske prinsipper.

Blant annet undersøker de likhetsprinsippet - like boter like - noe  som virker veldig lovende. På denne vei finner de ved en tilfeldighet ut at mange stoffer har medisinsk virkning selv ved de laveste fortynninger.

Med denne kunnskapen er den moderne homeopatien født.

Men det er nå ikke lenger mulig for Dr. Hahnemann å praktisere medisin i Tyskland.

Heldigvis har han på dette tidspunktet fått tilhengere,  blandt annet i Frankrike som henter ham til Paris. Her blir han snart en ettertraktet og anerkjent homeopatlege. Herfra sprer homeopatien rundt i verden.

Hahnemann vender aldri tilbake til Tyskland. Han videreutvikler homeopatien, skriver en rekke bøker om helse og sykddom og er aktiv til fantastiske 88 år! Han blir gravlagt på æreskirkegården i Paris, Cimetière du Père-Lachaise.

.

Hahnemann's mausoleum at Cimitière Père Lachaise (cemetery), Paris, France

Bilde til venstre er fra en minnestøtte - Hahnemann Memorial ved Scott circle, Washington DC, US,

og ved siden av fra gravstøtten i Paris på æreskirkegården Cimetière du Père-Lachaise.

 

___________________________________________________________________________________________________________________

 

 

 

 

Om homøopati fra nett utgaven til Store Norske Leksikon:

Homøopati. (av homøo- og -pati), alternativ behandlingsmåte i medisin som kjennetegnes ved at de medisinene som brukes i behandlingen skal frembringe de samme symptomene som pasienten har. Homøopati skal være den alternative behandlingsmetoden som har lengst tradisjon og som er best innarbeidet i vestlig kultur som et alternativ til deler av kunnskapsbasert medisin.

Homøopatien er i liten grad akseptert innenfor kunnskapsbasert medisin, hovedsakelig av to grunner: a) Man kan vanskelig akseptere at et medikament kan virke når det er så fortynnet at alle molekylene er borte. b) Det savnes gode, vitenskapelige undersøkelser som viser en effekt av det homøopatiske preparatet.

BEHANDLING

Homøopatisk behandling regner med at legemidlene virker indirekte ved å gi svake stimuli (informasjoner) til kroppens styringssentre og dermed stimulere kroppens egne reguleringsmekanismer på en slik måte at motstandskraften mobiliseres optimalt. Dette skal i sin tur føre til at kroppen kan sette i verk akkurat de tiltak som fører til best og mest varig resultat. En forutsetning for at homøopatisk behandling skal virke, skal være at kroppens reguleringsmekanismer er intakte så en liten stimulus kan føre til en riktig respons.

Det legges vekt på å vurdere fysiske symptomer, følelsesliv og mental funksjon som et hele. Oppmerksomheten er konsentrert om hele det syke mennesket og ikke bare den enkelte sykdommen.

Pasientens samlede symptomer kalles et symptombilde. Hos noen pasienter må man forsøke flere medisiner før man finner den som passer pasientens symptombilde best. Når denne er funnet, kan denne ifølge homøopatene ha en effekt som en individuell universalmedisin for de fleste av pasientens plager. En slik medisin har ikke bare en forebyggende effekt, men skal også kunne virke positivt på allmenntilstanden. Homøopatiske medisiner selges i Norge på apotek og må ikke forveksles med helsekostprodukter eller urtemedisin. Man bruker som oftest melkesukkertabletter gjennomtrukket av ulike homøopatiske medisiner. Derfor ser medisinene like ut: små hvite piller.

Homøopatiske medisiner brukes like mye ved fysiske som ved psykiske lidelser. De brukes til mennesker i alle aldre og ved både akutte og kroniske sykdomstilstander. De brukes også i veterinærmedisin.

De homøopatiske medisinene fremstilles ved en prosess som kalles potensering. Selve potenseringen er en trinnvis fortynning hvor effekten etter teorien skal overføres fra utgangsstoffet til løsemiddelet. Styrken på de homøopatiske preparatene benevnes etter fortynningsgraden. Et preparat med styrke D6 (sjette desimalpotens) regnes som en lav potens og inneholder en fortynning av utgangsstoffet på 1:1 000 000. De vanligst brukte potensene er D6, D12, D30, D200, 1M, 10M, 50M og CM, nevnt fra de lave til de høyeste potenser. Ved potenser over D24 skal det ikke lenger være mulig å påvise molekyler av det opprinnelige stoffet, i følge homøopatene er det da løsemiddelet som må bære effekten videre. Effekten i utgangsstoffet blir på uforklarlig vis overført til løsemiddelet. Dette har ingen aksept i kunnskapsbasert medisin. Homøopatene har gjennom tidene brukt flere modeller for å forklare dette, fra esoteriske modeller til kvantefysikk, uten at det kan dokumenteres.

Produksjon av homøopatiske medisiner følger strenge regler og nøyaktig kontroll. Både GMP, Good Manufacturing Practice og GLP, Good Laboratory Practice, følges her som i vanlig legemiddelindustri. I tillegg er det lagt stor vekt på å eliminere ulike forurensningskilder. Det finnes to EU-direktiver som beskriver produksjon, merking og forpakning av homøopatiske midler, et for veterinærhomøopati og et for humanhomøopati.

UTBREDELSE

Det finnes homøopatiske sykehus i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Bare i Storbritannia er det 5 homøopatiske sykehus. Flere land tilbyr leger en etterutdanning på 2–3 år i homøopati. I Tyskland er det over 3000 leger som arbeider med homøopati som en av sine hovedterapiretninger, i Frankrike får ca. 200 nye leger utdannelse hvert år. Man regner med at det er omkring 20 000 leger som arbeider med homøopati i Europa. Homøopatisk medisin har også stor utbredelse i USA, Sør-Amerika, Russland og India. I flere land er homøopati et universitetsfag knyttet til medisinske fakulteter eller egne høyskoler.

I Norge er homøopater den største gruppen av utdannede alternativmedisinere, de fleste er organisert i Norske Homeopaters Landsforbund, den eldste av de alternativmedisinske yrkesorganisasjonene.

Homøopattittelen er ikke beskyttet i Norge og det er ingen godkjenningsordning.

HISTORIKK

Hippokrates (ca. 460–377 f.Kr.) postulerte at «sykdom elimineres gjennom midler som kan fremkalle lignende symptomer». Paracelsus (1493–1541) hevdet også at «det samme må helbredes med det samme: Similia similibus curentur».

Først med den tyske lege og farmasøyt Samuel Hahnemann (1755–1843) ble homøopatien satt i system. Hahnemann opplevde mange av samtidens medisinske behandlingsmetoder som bl.a. årelating mer skadelig enn gavnlig. Han behersket 8 språk og brukte sine språkkunnskaper til å oversette medisinsk litteratur. Oversettelsen av dr. William Cullens A Treatise on Materia Medica førte til oppdagelsen av det homøopatiske prinsipp. I dr. Cullens legemiddelhåndbok stod det at kinin foruten å kurere malariafeber også fremkalte malarialignende symptomer. Hahnemann hadde praktisert i et sumpmarkområde og hadde god erfaring med kinin ved malaria. Han syntes derfor det var merkelig at kinin kunne fremkalle plager som lignet malaria. Han besluttet seg for å teste dette ved å ta litt kinin. Til sin forbauselse utviklet han febersymptomer. Disse forsvant så snart han sluttet å ta kinin. Etter et opphold tok han igjen kinin, denne gang sammen med noen av sine familiemedlemmer og kolleger. Alle utviklet samme symptomer. Dette forunderlige fenomen opptok Hahnemann sterkt, det at et middel som var effektivt mot en sykdom, på samme tid fremkalte sykdommens symptomer hos friske mennesker. Han begynte å undres på om han hadde snublet over et hovedprinsipp bak alle legemidlers virkning. Han utførte så, sammen med kolleger, nitide forsøk over 6 år før han publiserte sine oppdagelser om likhetsloven. Etter ytterligere 13 år, da han brukte medikamentene i sin opprinnelige form, begynte han med bakgrunn i sin farmasøytutdannelse å eksperimentere med ulike doseringsmetoder. Det var da han oppdaget den spesielle fortynningsmetoden som han kalte potensering.

 

 


Adr: Kirkegaten 30, 4006 Stavanger   -   Tel: 402 47 631   -   E-post: post@homeopati-stavanger.no                     Webdesign: MOFix ©